N

Kniver med blad av HS – stål             Logo eller initialer innpreget på slira       Det begynte med elgjakta.  Eller – nei, det begynte lenge før, en gang først på 1970-tallet. På denne tiden byttet Heimevernet ut sine gamle mausere. Soldatene kunne kjøpe sitt gamle våpen for 125 kroner, og det var selvfølgelig mange som benyttet tilbudet. Disse børsene kunne bli førsteklasses jaktvåpen, så jeg kjøpte reserveskjefter fra forsvaret, rigget opp noe maskineri, og bygget de om  slik at de passet bedre til jaktbruk. Den som har sett et militært mauserskjefte vet at det ble mye overflødig ved som måtte fjernes.
Til grovbearbeidingen  mente jeg at en tohånds kniv (bandkniv) måtte være tingen, og en slik ble derfor laget av et utslitt HSS koldsagblad som jeg fant i en skrapkasse på Kongsberg Våpenfabrikk, der jeg hadde mitt daglige arbeide den gang. Et eggparti ble slipt til på midten, og to håndtak montert. Dermed fikk jeg det som viste seg å bli et førsteklasses verktøy. En svært skarp egg, og en varig egg som sjelden trengte å brynes. Og skjeftene som jeg jobbet med, de var opprinnelig tyske, krigsbrukte. Ikke så sjelden med fremmedlegemer i veden, det kunne være både både sand og granatfragmenter. Etter et par år var jobben gjort, og verktøyet ble pensjonert.  De gode egenskaper  ble nesten glemt. Men nå kommer så elgjakta inn i bildet !  Elgstammen har øket, i alle fall gjorde den det   mot slutten av forrige årtusen. Jeg la merke til at slaktebasen på jaktlaget hadde problemer med å holde knivene skarpe under grovslaktingen, og hjemme sleit kona med brødkniven og skjerpestålet. Hva med den gamle bandkniven som jeg hadde liggende ? Den ble funnet fram, delt på midten, to kniver formet til, slipt, brynt og  påsatt skaft. Resultatet ble, om jeg skal si det sjøl, førsteklasses. Knivene ble ekstremt skarpe. Og, det som er viktigst, eggen holder i bruk, selv om den kommer i kontakt med bein. En måtte selvfølgelig bryne, men ikke på langt nær så ofte som med vanlige kniver. Og dermed så var en ide født. En ide om å lage kniver av slikt stål. Hva er HSS ? HSS står for High Speed Steel, derfor blir det litt dumt å skrive  HSS – stål, eller High Speed Steel stål. Heretter sier vi HSS som er den vanlige internasjonale betegnelsen, eller vi bruker det norske navnet hurtigstål. Stålet er utviklet for å kunne tåle høye skjærehastigheter ved bearbeiding av metaller. Vi vet at vanlig kullstoffstål ikke tåler mye varme. Det blir fort anløpt – blått og bløtt – ved forholdsvis beskjeden varmeutvikling, og taper dermed sin skjæreevne. Men HSS  beholder sin hardhet, og dermed skarpheten selv under høy varmeutvikling. Eller, sagt på en annen måte, skjærhastigheten kan økes, og vi får større produktivitet. Denne egenskapen er oppnådd ved at stålet har gjennomgått en spesiell herding og varmebehandling. Kvaliteten M2 som vi benytter i knivene, er legert med: 088 % kullstoff, 4,2 % krom, 5 % molybden og 1,9 % vanadium. Selve herdingen er komplisert, sammenlignet med den vanlige prosessen som vi kjenner. Herdetemperaturen er tett oppunder smeltepunktet, det vil si ca. 1200 grader C. Anløping med saltbad, og svært nøyaktig kontrollerte temperaturer er nødvendig for å få et godt resultat.  Hardheten som stålet får etter herding, den kan måles. Vanlig betegnelse for  hardhet i eggstål er Rockwell C (RC). Vanlig hardhet for kniver laget av kullstoffstål eller rustfritt materiale er  fra 55 til 60 RC. HSS knivene ligger på ca 65 RC. Jeg nevnte at HSS beholder  skjæreevnen selv under høye temperaturer. Denne egenskapen er mindre interessant til knivbruk. Vi har mye hjortevilt for tiden, men ikke så mye at knivene går varme.  Men stålet er overlegent når det gjelder  slitestyrke ! Rustfritt er det ikke, men den forholdsvis høye kromgehalten gjør stålet ganske motstandsdyktig mot korrosjon. HSS knivene er altså mye hardere enn det som er normalt for ”vanlige” kniver. Om en vanlig kniv hadde  en hardhet på 65RC, da ville den bli svært sprø, og slå skall selv ved forsiktig bruk.   HSS knivene tåler det. Jeg tror nok at de beste kniver av vanlig type, eller av rustfritt materiale kan settes opp til samme grad av skarphet som HSS kniven. Men den sistnevnte beholder skarpheten så mye lengre !  En slakter fikk en kniv av meg, en ”spesial”,  til  å barbere grisen med, etter at det meste av busta var avsvidd med propan, slik som vanlig er i dag. Med sin gamle kniv kunne han gå over to griser før han måtte bryne. HSS kniven rakk til åtte !  Dette er en tøff test, de av oss som fra barndommen av fikk lov å bruke kniv,  husker at det ble kjeft å få dersom vi skrapte med kniven, slik håndtering var ødeleggende for eggen. Nisi HSS Kniver Våre kniver blir slipt fra ferdig herdet materiale. Dette er på ingen måte noe nytt. Kniver er alltid blitt laget av utrangerte maskinsagblader rundt om på verkstedene, kanskje helst til internt bruk. Og ikke alle kniver har blitt like pene og gode, det kan vel trygt sies uten å fornærme noen.  Når en har stått en times tid foran slipeskiven, og det ennå synes langt fram, da går en fort lei, og resultatet blir deretter.  For det er tungt å lage egg med en vanlig slipeskive. Knivene har hulslipt egg. Dette fordi det slipes på skiver som har en diameter på bare 300 millimeter.  Dette har flere fordeler som jeg skal prøve å forklare. Men la meg skyte inn at dette heller ikke er noe nytt ! Før i tiden så var det slipesteiner rundt på de fleste gårder, ofte kunne de være bortimot en meter i diameter. ”Husmannssteinen” var mindre, gjerne under halvmeteren.  Den vesle steinen var sikkert mye rimeligere i innkjøp, og ikke så rask i bruk. Men det var disse små steinene som hadde ord på seg for å gi den  beste og den mest varige eggen !   Og gamle ord og overleveringer skal en ikke kimse av,  aldeles ikke når det gjelder eggverktøy !   Det er ikke så mange årene siden at liv og eksistens ute  på bygdene var avhengig av god redskap. .
Men tilbake til fordelene med små slipesteiner : En vanlig stor slipestein gir en i praksis bortimot rett slipeflate  (se fig. 1)  Når en bryner en slik egg, så må brynet legges litt mer på for hver gang,  og eggen blir fortere butt, og mister dermed sin skjæreevne
Ved hulslip, som en får godt fram ved å bruke en liten stein (se fig. 2) kan en legge brynet an på to punkter, eller rettere sagt to anlegg,  markert ved egg og bakkant av slipeflate.  En kan dermed lett beholde den tilnærmet samme eggvinkel ved flere gangers bryning.
Som sagt, så lager vi knivene av ferdig herdet materiale.  Vi  kjøpte et parti med ukurante koldsagblad fra  Sverige. Ukurant med hensyn til dimensjoner, materialet som sådan  er det ikke noe  i veien med.  Da vi begynte med dette, så  fikk vi  emnet tilskåret ved hjelp av laser. Dette viste seg å være uheldig, da  prosessen ga bruddanvisninger innover i materialet.  Med  brudd og reklamasjoner som følge. Nå gjør vi dette på annen måte, og en skal  være temmelig brutal for å knekke kniven !    Å slipe disse knivene på  en vanlig slipestein er ikke å anbefale. Vi bruker slipeskiver av den hvite typen. Nå har ikke fargen noe å si da, det er skivens  hardhet og korning som er avgjørende.  Jo hardere materiale som skal bearbeides, jo bløtere skive ! Bryning . HSS-kniver er like lette å bryne som en vanlig kniv, enten en nå foretrekker  vanlig karborundum eller diamantbryne.  Jeg har i den anledning gjort noen erfaringer, selv om jeg er klar over at det er mange meninger om dette. For det første, til trearbeide, spikking og skjæring så foretrekker jeg  en  polert egg. Ikke alle har poleringsutstyr, men avslutning med et fint bryne av arkansastypen gjør underverker. Til slakting derimot, så vil jeg ha en grovere egg, som en får ved å bruke et tilsvarende bryne.  I praksis henger den liksom bedre på  kjøttet, eller på skinnet under flåing. Bryn aldri knivseggen på langs !  Jeg har laget en illustrasjon for å vise hva som da skjer.(Se fig. 3)
En lager altså såkalte bruddanvisninger ytterst på eggen. Omtrent som når en glassmester skjærer i glass, så skal det ikke store ripen til for eggen brister under belastning, og kniven sløves fort. Mange foretrekker å føre brynet med roterende  bevegelser.  Det er selvfølgelig ikke så galt.  Men det beste er, etter min mening,  å  bevege brynet vinkelrett på eggen. Sett under svært sterk forstørrelse  blir eggen da å ligne med en sag.  Som skjærer godt, og som varer. Til all praktisk knivbruk så mener jeg at HSS  stålet er det beste. Til staskniver og bunadsbruk derimot så skal det være heimesmidd. Selv om eggkvaliteten  her kan variere, fra det  knivskarpe til det helt ubrukelige. Bestilling: Det er ingen masseproduksjon av disse knivene.  Alt er håndverk, selv om vi nok har laget diverse hjelpemidler for å lette arbeidet. En vanlig  kniv med  ca 8 cm blad og lærslire koster kr. 900,-. Ønskes kniv med firmalogo på sliren,  så  koster denne kr. 1200,-. Ved bestilling av flere kniver med samme logo, så kan jeg gi bedre tilbud, da logokostnadene er en engangsutgift. MVA er inkludert i prisene. En må regne med ca 14 dagers leveringstid. Blad: Vi lager også blad av HSS hvis en vil lage resten sjøl.  Pris for et standard blad er kr. 160,-. ”Spesialdesign” – be om tilbud. Prisene er inkludert mva.
Norsk Knivforening